• iselinbst

  • Forsiden
  • Add meg
  • Facebook
  • Instagram
  • The awful depression

    Ja, det måtte jo bare komme enda et personlig innlegg her inne. Dere som ikke har interesse av dette, kan bare se bort et øyeblikk. Jeg føler bloggen er en del av meg, og da blir det logisk for meg å dele litt av mine tanker her inne. Til og med de som ikke er så bra. De som jeg prøver å skjule for alle rundt meg. De som jeg går rundt med selv, og som tar overtaket over meg bare jeg ser bilder eller hører spesielle sanger. Det er faktisk helt utrolig, jeg kan høre på en sang og vite om jeg var lykkelig eller ikke når jeg pleide å høre på den sangen.

    Jeg er nemlig ganske langt nede om dagene, noe som er og stor grunn til at dere ikke hører så mye fra meg her på bloggen. Jeg er sliten hele tiden, og orker omtrent ingenting. Jeg føler alt går mot meg, og alt blir for masse nett nå. Jeg har begynt å se serier på tv, og det er virkelig et tegn på at jeg ikke er nett som jeg burde være. Jeg har aldri tatt meg tid til ting som det, men nå så føler jeg at jeg skyver alt annet bort, og bare stenger ute alle tankene i hodet mitt.

    Jeg pleier alltid å si at jeg har kontroll over depresjonen min nå, for jeg vet jo hva som feiler meg. Men noen ganger lurer jeg virkelig på om jeg har kontroll på noe som helst. Går det egentlig an å ha kontroll over en sykdom som han selv har? For det er jo faktisk en psykisk sykdom, og har man egenlig kontroll over sin egen psyke når man er psykisk syk?.. Jeg syns hvertfall at det letteste er å si at alt er okei, og at jeg klarer meg fint. Jeg unngår de fleste samtaler som handler om meg, for det er lettere sånn.

    De vonde tankene kan jeg ha for meg selv etter at barna er i seng. Jeg er en person som ikke klarer å få frem et ord når jeg liksom skal snakke om ting. Jeg er vant til å si "alt er helt fint, "jeg er ikke sint" eller "jeg er ikke lei meg for noe". Det føles lettere å gjøre det på den måten.

    Jeg tror det aller verste med å være deprimert er at jeg ikke vet hvorfor jeg er det. Så klart det er mye som kan være med på at det går opp og ned, men hvorfor jeg fikk det i første omgang vet jeg rett og slett ikke. Jeg merker jo det er mange ting jeg savner, og det er mye jeg har mistet litt etter litt på grunn av denne dumme sykdommen. Jeg føler jeg har mistet meg selv i det store hele, for jeg er ikke den samme personen jeg en gang var. Jeg er ikke den glade jenta som elsket alt med livet og ikke var redd for ting lenger. Det er ganske trist at min egen personlighet er borte.. Men jeg får bare lete, så kanskje jeg en dag finner den igjen.



    #depressed #mammablogg




    Kommentarer

    Dina

    27.02.2015 kl.23:38

    Håper du blir bedre igjen <3 God helg:)

    Sverre

    27.02.2015 kl.23:42

    Høres ikke bra ut. Prater gjerne med deg, jeg! Elsker faktisk å rydde opp i andres problemer, særlig kvinners. (Ikke ironi). Så ta gjerne kontakt! :)

    Sommerfugler i magen

    27.02.2015 kl.23:56

    Tror mange later som alt er fint rett og slett fordi det er skremmende. Skremmende å innrømme at det er sånn det er, sånn man føler det - d blir det liksom virkelig. Det er vel også litt sånn at man ikke vil bry andre, at den letteste "utvei" bare er å ta på seg "masken" i hverdagen. Den er vanskelig å finne, å det er forskjellig, men jeg tro alle må finne sin egen vei og rytme. Det finnes dessverre ingen bruksanvisning eller fasit. En dag, blir alt bedre - å da står du på seierspallen, stolt over at du greide det! :)

    Iselin - mamma og interiør

    01.03.2015 kl.15:46

    Sommerfugler i magen: Ja, jeg gleder meg virkelig til den dagen :)

    Iselin - mamma og interiør

    01.03.2015 kl.15:46

    Sverre: Tusen takk for det :)

    Iselin - mamma og interiør

    01.03.2015 kl.15:47

    Dina: Tusen takk :)

    Sommerfugler i magen

    01.03.2015 kl.16:00

    :)

    Skriv en ny kommentar

    Iselin - mamma og interiør

    Matbloggtoppeniselinbst

    Søk i bloggen

    Kategorier

    Arkiv

    Siste innlegg

    Lenker

    Bloggdesign

    Fra RRH Webdesign
    hits