• iselinbst

  • Forsiden
  • Add meg
  • Facebook
  • Instagram
  • The awful depression

    Ja, det mtte jo bare komme enda et personlig innlegg her inne. Dere som ikke har interesse av dette, kan bare se bort et yeblikk. Jeg fler bloggen er en del av meg, og da blir det logisk for meg dele litt av mine tanker her inne. Til og med de som ikke er s bra. De som jeg prver skjule for alle rundt meg. De som jeg gr rundt med selv, og som tar overtaket over meg bare jeg ser bilder eller hrer spesielle sanger. Det er faktisk helt utrolig, jeg kan hre p en sang og vite om jeg var lykkelig eller ikke nr jeg pleide hre p den sangen.

    Jeg er nemlig ganske langt nede om dagene, noe som er og stor grunn til at dere ikke hrer s mye fra meg her p bloggen. Jeg er sliten hele tiden, og orker omtrent ingenting. Jeg fler alt gr mot meg, og alt blir for masse nett n. Jeg har begynt se serier p tv, og det er virkelig et tegn p at jeg ikke er nett som jeg burde vre. Jeg har aldri tatt meg tid til ting som det, men n s fler jeg at jeg skyver alt annet bort, og bare stenger ute alle tankene i hodet mitt.

    Jeg pleier alltid si at jeg har kontroll over depresjonen min n, for jeg vet jo hva som feiler meg. Men noen ganger lurer jeg virkelig p om jeg har kontroll p noe som helst. Gr det egentlig an ha kontroll over en sykdom som han selv har? For det er jo faktisk en psykisk sykdom, og har man egenlig kontroll over sin egen psyke nr man er psykisk syk?.. Jeg syns hvertfall at det letteste er si at alt er okei, og at jeg klarer meg fint. Jeg unngr de fleste samtaler som handler om meg, for det er lettere snn.

    De vonde tankene kan jeg ha for meg selv etter at barna er i seng. Jeg er en person som ikke klarer f frem et ord nr jeg liksom skal snakke om ting. Jeg er vant til si "alt er helt fint, "jeg er ikke sint" eller "jeg er ikke lei meg for noe". Det fles lettere gjre det p den mten.

    Jeg tror det aller verste med vre deprimert er at jeg ikke vet hvorfor jeg er det. S klart det er mye som kan vre med p at det gr opp og ned, men hvorfor jeg fikk det i frste omgang vet jeg rett og slett ikke. Jeg merker jo det er mange ting jeg savner, og det er mye jeg har mistet litt etter litt p grunn av denne dumme sykdommen. Jeg fler jeg har mistet meg selv i det store hele, for jeg er ikke den samme personen jeg en gang var. Jeg er ikke den glade jenta som elsket alt med livet og ikke var redd for ting lenger. Det er ganske trist at min egen personlighet er borte.. Men jeg fr bare lete, s kanskje jeg en dag finner den igjen.



    #depressed #mammablogg




    Kommentarer

    Dina

    27.02.2015 kl.23:38

    Hper du blir bedre igjen <3 God helg:)

    Sverre

    27.02.2015 kl.23:42

    Hres ikke bra ut. Prater gjerne med deg, jeg! Elsker faktisk rydde opp i andres problemer, srlig kvinners. (Ikke ironi). S ta gjerne kontakt! :)

    Sommerfugler i magen

    27.02.2015 kl.23:56

    Tror mange later som alt er fint rett og slett fordi det er skremmende. Skremmende innrmme at det er snn det er, snn man fler det - d blir det liksom virkelig. Det er vel ogs litt snn at man ikke vil bry andre, at den letteste "utvei" bare er ta p seg "masken" i hverdagen. Den er vanskelig finne, det er forskjellig, men jeg tro alle m finne sin egen vei og rytme. Det finnes dessverre ingen bruksanvisning eller fasit. En dag, blir alt bedre - da str du p seierspallen, stolt over at du greide det! :)

    Iselin - mamma og interir

    01.03.2015 kl.15:46

    Sommerfugler i magen: Ja, jeg gleder meg virkelig til den dagen :)

    Iselin - mamma og interir

    01.03.2015 kl.15:46

    Sverre: Tusen takk for det :)

    Iselin - mamma og interir

    01.03.2015 kl.15:47

    Dina: Tusen takk :)

    Sommerfugler i magen

    01.03.2015 kl.16:00

    :)

    Skriv en ny kommentar

    Iselin - mamma og interir

    Matbloggtoppeniselinbst

    Sk i bloggen

    Kategorier

    Arkiv

    Siste innlegg

    Lenker

    Bloggdesign

    Fra RRH Webdesign
    hits